Det hvite hus

Det finnes mange hvite hus rundt omkring i verden, men når betegnelsen The White House brukes, så er navnet entydig. Da betyr det den amerikanske nasjonens storstue – og verdens maktsentrum, vil nok mange si – og ikke bare amerikanere. Og denne bygningen har helt fra den ble reist vært Folkets Hus i en annerledes og i en større grad enn bosteder for andre statsledere.

Ole O. Moen

Skrevet av Ole O. Moen

Moen er professor emeritus i Nord-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo, og er en av Norges fremste eksperter på USA. Moen skal være reisevert på Amerikabussens tur "Washington D.C og New York" i september 2019. Turen er en lesertur for GD (Gudbrandsdølen Dagningen) på Lillehammer.

Det Hvite Hus - panoramabildeDet hvite hus i Washington D.C.

Washington D.C. blir hovedstad

Nasjonens fødsel skjedde imidlertid i Philadelphia, og selv om hovedsetet ble flyttet litt omkring i nasjonens pure ungdom – George Washington, den første presidenten, ble således innsatt I Federal Hall på Wall Street i New York, som i 1789 var fungerende hovedstad – ble Philadelphia det midlertidige bostedet for nasjonens første leder og administrasjon fram til 1800. For Philadelphia var på den tid den eneste byen i  det nye landet som ledende europeere ville omtale som by. Og når Washington DC senere ble valgt som nasjonens permanente hovedstad, hadde nettopp George Washington en viktig finger med i spillet som førte til flyttingen.  Han bidro til at James Madison, fra staten Virginia, kjent som Grunnlovens Far og nasjonens 4. president, og Alexander Hamilton, Washingtons finansminister, fra staten New York, inngikk en avtale om at hovedstaden skulle flyttes til et område som delstatene Virginia og Maryland var villige til å avstå, og som ble døpt The District of Columbia, mot at føderalstaten overtok delstatenes gjeld fra Uavhengighetskrigen, en avtale som mange stater i nord tjente på, og som gjorde at de «solgte» hovedstaden sørover.

Ambisiøse planer

Mens forfatteren av Uavhengighetserklæringen og nasjonens 3. president, Thomas Jefferson, hadde ønsket en beskjeden bygning i en liten college-by, var Washington fast bestemt på å ha en monumental bygning i en staselig metropol. Men for å spare penger måtte George Washington gå på akkord når det gjaldt sine ambisiøse planer. Han måtte således akseptere parkettgulv i stedet for den kostbare marmoren han hadde hatt i tankene. Og Kongressen satte foten ned for byarkitekten Pierre Charles L’Enfants planer for gigantbygget som han hadde latt grave ut tomten for uten å spørre Kongressen. Den handlingen kostet ham oppdraget, og jobben gikk til den irskfødte arkitekten James Hoban, som la fram et sterkt beskåret prosjekt på bare to etasjer, mot Washingtons ønske om tre. Washington klarte imidlertid å få økt grunnflaten med hele 20 prosent, ved å legge til en stor mottakelsessal, dagens East Room.

Det hvite hus - oversiktsbildeDet hvite hus

Presidenter flytter inn

USAs 2. president, John Adams, og hans hustru Abigail var de første som flyttet inn i Det hvite hus, den 1. november i 1800, og de måtte forlate huset allerede den 4. mars 1801, siden Adams hadde tapt valget for sin 2. termin som president. Da de flyttet inn, var huset bare halvferdig og malingen ikke helt tørr på mange veger. Abigail brukte for eksempel The East Room som tørkeplass for klesvask. Senere presidenter og deres førstedamer har satt sitt preg på bygningen, og den har gjennomgått mange ombygninger og utvidelser i årenes løp. Hovedbygningen er 52 meter lang og 26 meter bred og har i dag seks etasjer (to under jorda), 132 rom. 35 badeværelser, 412 dører, 147 vinduer og 28 ildsteder.  Thomas Jefferson (1801-07) bygde til terrassen med søylegangen i vest for å skjule fjøs, staller, vaske- og lagerrom, og en tilsvarende i øst, som i dag forbinder hovedbygningen ned Østfløyen  (East Wing), som ble bygd under Franklin D. Roosevelt tid (1942).  Det var under Calvin Coolidge (1923-29) at den tredje etasjen ble tilføyet bygget. Theodore Roosevelt (1901-09) hadde bygd til Vestfløyen (West Wing) for å gi plass for en voksende administrasjon,  og etterfølgeren, William Howard Taft (1909-13), plusset på et nytt presidentkontor, The Oval Office.

John Adams og konen Abigail var de første til å flytte inn i Det Hvite HusJohn og Abigail Adams var de første til å flytte inn i Det hvite hus

Rehabilitering

Den 180 tonn tunge tredjeetasjen som Coolidge hadde bygd på hovedbygningen, gjorde at hele huset sto i fare for å kollapse da Harry Truman (1945-53) i 1948 lot eksperter undersøke bygningens tilstand. Dermed måtte presidenten flytte over gaten til Blair House i vel  to år (1949-52) mens hele bygningen fikk en grundig rehabilitering. De indre skilleveggene ble fjernet og nye bærekonstruksjoner i stål ble montert før rommene ble gjenskapt i fornyet form. Det opprinnelige reisverket av tre ble skåret opp og brukt som panel i flere av rommene. Samtidig ble to kjelleretasjer lagt til bygningen. Toppetasjen ble utvidet og balkongen på sørfronten fikk en ny etasje samtidig som nye trapper lagt til dette utbygget som i dag kalles Truman-balkongen. I dag er sørfronten den mest kjente fasadedelen av Det hvite hus, ikke minst fordi mange høytstående gjester ankommer med helikopter til The South Lawn og entrer bygningen via denne inngangen, snarere enn gjennom hovedinngangen i porticoen på nordfasaden.

Blair House i Washington D.CBlair House

The Situation Room

Etter Cubakrisen i 1962 innredet president Kennedy en egen kommandosentral i West Wing til bruk i nasjonale krisesituasjoner – The Situation Room – og George W.  Bush oppgraderte og fornyet utstyret  dette rommet i sin tid i Det hvite hus.  Det hvite hus har også i årenes løp blitt utstyrt med et komplekst tunnelsystem med forgreininger til andre vitale etater i nærområdet og en dyptliggende  bunker til bruk under spesielle kriser. Visepresident Cheney oppholdt seg her etter terroristangrepet mot New York og Washington DC i september 2001.

The Situation Room, Westwing Det Hvite HusThe Situation Room

Park- og hageområdet

Uteanlegget har i stor grad blitt utviklet av flere Førstedamer, selv om også Thomas Jefferson hadde en aktiv hånd med den tidlige utforming og beplantning av grøntanlegget, og mange av hans etterfølgere la mye arbeid i videreutviklingen av park- og hageområdet.  Det hvite hus og parkanlegget omkring dekker i dag 73 dekar, og hele området mellom 15th og 17th Street, som kalles The President’s Park, som omfatter hele arealet fra Lafayette Park i nord til Constitution Avenue i sør, inklusive den såkalte Ellipsen, er på om lag 210 dekar.  Dolley Madison (som sies å gå igjen i hagen som hun etablerte,) og Theodor Roosevelts frue Edith fikk plantet en «Colonial Garden»  med roser øst for bygningen, som ble flyttet og videreutviklet lenger vest for bygningen av president Woodrow Wilsons første make, Ellen Axson Wilson. I 1961 sørget presidentparet Kennedy for å flytte rosehagen foran bygningen –dagens Rose Garden – og  senere plantet Lady Bird Johnson en ny rosehage ved den østre enden av Det hvite hus som hun dediserte nettopp til  sin forgjenger Jacqueline Kennedy.

Det Hvite Hus - hageanleggDet hvite hus og Presidents Park

Førstedamer preger Det hvite hus

Innendørs satte også flere førstedamer sitt preg på bygningen. Eleanor Roosevelt moderniserte kjøkkenavdelingen, som var i en elendig hygienisk stand da hun flytte inn der, og når det gjaldt utsmykning og bevaring av husets indre, er Jacqueline Kennedy utvilsomt den som har satt mest spor etter seg. Ikke bare etablerte hun en tradisjon med kunst- og musikk-kvelder i Det hvite hus, men hun satte i gang en storstilt rehabilitering og forskjønnelse av presidentboligen. Hun etablerte en eget historisk konserveringskomité av framstående eksperter på historisk interiørdesign, The Fine Arts Committee, og gjenskapte mye av fordoms storhet i en bygning som Truman hadde sikret strukturelt, men uten særlig tanke på estetiske verdier. Med et trangt budsjett for sin fysiske redningsaksjon av huset hadde han brukt billige materialer og kopier av tidligere innbo. Mrs. Kennedy trålet føderale varehus hvor mange av de 24 vognlaster med møbler og innbo – noen fra John Adams’ dager i huset – som president Chester A. Arthur (1881-85) hadde fått kjørt dit eller solgt på auksjon under sin gjennomgripende restaurering av bygningens indre.  Hun fikk samlet inn og gjenkjøpt gjenstander og tapeter  (blant annet fra kondemnerte hus) som var blitt  solgt på hans auksjon 80 år tidligere. Etter knappe tre år forlot hun et modernisert Camelot, som hun hadde falt i gråt over da hun først flyttet inn.

Jacqueline KennedyJacqueline Kennedy satte preg på Det Hvite Hus

Fastboende okkupanter i Det hvite hus

Men ikke bare de til enhver tid fastboende okkupanter i Det hvite hus beveger seg omkring i denne bygningen, skal en tro mange vitner som har støtt på eller ant nærheten av tidligere beboere. Abraham Lincoln er vel den som er blitt sett av de fleste i slike tilfeller, mens Andrew Jackson skal ha vært den mest støyende nattegjesten i bygningens ganger, med sitt udiplomatiske soldatspråk  i høylytt varietet. Blant troverdige sannhetsvitner finner en her gjester som Dronning Wilhelmina  av Nederland og Winston Churchill (som begge skal ha møtt Lincoln i klar fysisk gestalt) i likhet med Lady Bird Johnson,  Kennedys pressesekretær James Haggerty og Ronald Reagans datter Maureen,  som hadde skimtet hans skikkelse.  Hillary Clinton har innrømmet.  i likhet med flere medlemmer av vaktkorpset.  at hun har følt nærvær av usynlige skapninger i rom der  i huset.  

 

Kort sagt er Det hvite hus  en fascinerende  bygning på mange måter,  og  mange ulike  sider ved dette særegne huset er omtalt i min bok, Det hvite hus, som alle turdeltakere på turen Washington DC og New York med Ole O. Moen får utdelt.

- Ole O. Moen Ole O. Moen

Legg igjen en kommentar